onsdag 17. oktober 2012

Reprise: Ønske om mekling, sendt 27.02.11


Merknad 17.10.12: dette var skrevet 27. februar 2011, for over et år siden. Nå hadde jeg skrevet: Hensikten er å undersøke om jeg har elementære borgerrettigheter i kontakt med helsevesenet i stedet for "Hensikten er å unngå en situasjon der fastlegen må velge mellom å tro på meg eller på kommunelegen, overlegen og fylkeslegen.


Epost til konfliktrådet: 

Jeg ber om et meklingsmøte med ...


- avdelingsoverlege [Overlege DPS]
- kommunelege [eks-primærlege]
- [Ekspert 1 og Ekspert 2], som var saksbehandlere hos fylkeslegen i 1992
- og jeg ber om at [Fastlege] blir med som nøytralt vitne.

Hensikten er å unngå en situasjon der fastlegen må velge mellom å tro på meg eller på kommunelegen, overlegen og fylkeslegen.


I et meklingsmøte vil jeg …

> si at jeg godtar alt overlegen, kommunelegen og saksbehandlerne har påstått om meg som deres synspunkter, deres tolkninger av virkeligheten. Men jeg var ikke i stand til å sette likhetstegn mellom disse påstandene og ”realitetene” da de først ble hevdet, og det er jeg fremdeles ikke

> vise til bloggene WE ARE THE WHOLE ELEPHANT og VI ER HELE ELEFANTEN Jeg krever ikke enighet i noe av det jeg har skrevet der, men jeg hevder at det er synspunkter.

> foreslå at vi skal enes om at vi har ulike syn på "realitetene", psykoterapi og mine psykiske problemer – og spørre hva overlegen, kommunelegen og saksbehandlerne mener om dette forslaget.



Jeg vil også …

> ta ansvar for feil jeg har gjort i kontakt med overlegen, kommunelegen og saksbehandlerne – og spørre om det er noen feil de ønsker å ta ansvar for.

> be dem om å vise meg den klare valgfriheten de påsto at jeg hadde.

> spørre om de er villige til å svare skriftlig på en rekke spørsmål om hvordan de kom fram til ”realitetene” om meg. Svarene vil i så fall bli publisert i bloggen min, og etterhvert skal alt på denne bloggen overlates til kompetansesenterets søkbare database.

> spørre hvorfor jeg ikke ble informert om at jeg var grensepsykotisk da diagnosen ble stilt.




Til slutt vil jeg spørre overlegen om han i framtiden er villig til å …

> skille klart mellom bevisbare fakta og subjektive synspunkter før han uttaler seg om min psykiske helse

> faktasjekke om jeg har behov for å sette grenser – ved å se etter konkrete herskeknikker – før han behandler min grensesetting som psykiatriske symptomer

> lete objektivt etter synspunkter før han behandler min uenighet som overføringsreaksjoner

> spørre om jeg kan bevise det jeg sier om funksjonsevnen min, før han behandler det jeg sier som fantasier


Hilsen Ingrid Vaalund



Svaret fra Konfliktrådet er her:

http://ingridvaa.blogspot.com/2011/02/svar-fra-konfliktradet-og-min-respons.html 

2 kommentarer:

  1. " Til slutt vil jeg spørre overlegen om han i framtiden er villig til å …

    > spørre om jeg kan bevise det jeg sier om funksjonsevnen min, før han behandler det jeg sier som fantasier
    "

    Yeah right. ;-/ Jeg regner med at du leste Ida Jacksons innlegg i Morgenbladet ifjor?:

    Da jeg endelig fikk snakke med en psykiater, tok han for gitt at alt jeg sa var løgn.

    «Hva jobber du med?»
    «Forfatter, jeg holder på med en bok ? »
    «Ja visst, ja. Og det vil du at jeg skal tro?»

    Timen sluttet med at jeg skrek ut navnene på alle redaktørene jeg visste om i Aschehoug forlag og forlangte at han skulle ringe dem og få bekreftet at jeg fantes. Men jeg var jo bare en vanskelig, psykiatrisk pasient han kunne få pleierne til å slepe inn på rommet. I journalen min står det at «pas. er aggressiv og truende».


    Når jeg leste Husby/Sørheims sakkyndigrapport, tok jeg meg ofte i å lure på om de hadde lagt samme tilnærming til grunn for arbeidet sitt:

    "Hva har du gjort de siste årene, da, Breivik?"
    "Jeg har viet all min tid til å planlegge og forberede det største terrorangrepet i norsk historie."
    "Ja visst, ja. Og det vil du at vi skal tro på?"

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ber om unnskyldning for at jeg ikke har svart før - forklaringen er i "Harald Hårfagre".

      Mange takk for at du minte meg på innlegget til Ida Jackson. Jeg ble møtt med noe tilsvarende ... men i stedet for "Og det vil du at jeg skal tro?", bare nikket man og sa ingen ting. Jeg har ennå ikke fått vite om jeg "i virkeligheten" fantaserte om å skrive en artikkel på bestilling for Det Beste.

      Det jeg sa om å ha vært med som støtte i en incest-rettssak ble til: "Videre vil hun ha en attest på at hun har vært utsatt for seksuelle overgrep. Denne attesten vil hun bruke i en rettssak."

      Slett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.