tirsdag 28. august 2012

Om å føle

Etter diktet til Tor Jonsson i forrige innlegg passer det å legge inn en lenke til "A Poet's Advice to Students" av E. E. Cummings. Her er en fra den engelske bloggen min:



Et utdrag: 
"A lot of people think or believe or know they feel---but that's thinking or believing or knowing; not feeling. And poetry is feeling---not knowing or believing or thinking.
Almost anybody can learn to think or believe or know, but not a single human being can be taught to feel. Why? Because whenever you think or you believe or you know, you're a lot of other people : but the moment you feel, you're nobody-but-yourself."


Og en rask oversettelse: 

"Mange mennesker tenker eller tror eller vet at de føler --- men det er å tenke eller tro eller vite; det er ikke å føle. Og poesi er å føle --- ikke å vite eller tro eller  tenke.
Nesten hvem som helst kan lære å tenke eller tro eller å vite, men ikke ett eneste menneskelig vesen kan lære å føle. Hvorfor? Fordi hver gang du tenker eller tror eller vet, er du mange andre mennesker : men i det øyeblikket du føler, er du ingen-annen-enn-deg-selv."
Jeg legger ut dette med en anbefaling om å besøke to av bloggene på blogglisten min "gamle ugle" og "EN DEL AV MEG..",

mandag 27. august 2012

Tor Jonsson: DEN UKJENDE.

Takk til @olehorvli som retweeted noe jeg hadde behov for i dag.

Og som samtidig viste meg at Lom folkebibliotek legger ut sitater fra Tor Jonsson. @JonssonTor



DEN UKJENDE.

Eg er ein mann som ingen kjenner.
For den eg er, gjekk støtt ein ukjend veg.
Far vel da, alle gode venner,
som berre kjenner han som aldri likna meg.

Meg kan ingen rose eller laste.
For ingen kjenner meg, og ingen kjem meg nær.
Så tei still, venner, så eg slepp å høyre
ros og ris for det eg ikkje er.

Men ein gong kjem vel alle venner
og fører meg til grava. Og så godt natt, god natt.
Men eg skal følgje med når de går heim frå laget,
da skrymtar eg i skuggane, i grenda går eg att.

Meg kan ingen grava ned, det er ingen som har kjent meg.
Det bur ein annan i meg, han åtte aldri ord.
Han lever att i andre og vandrar i sin himmel
på denne barndomsfagre og bombesprengde jord.


(fortsettelse i neste innlegg)

torsdag 23. august 2012

Hva er voldtekt?


Jan Eggum får kritikk for twittermeldinger om voldtekt:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.8291174

Og jeg fikk en knute i magen av det han har skrevet. Og av denne twittermeldingen. Fra en kvinne:

"Jeg sier at vi må tåle å diskutere alle sider og syn på hva som voldtekt, og tørre å se problematikken fra mannens side"

Min første tanke er: Vi har sett problematikken fra mannens side siden tidenes morgen, for faen!!!!!

Men jeg kjenner ikke konteksten som dette var skrevet i, så jeg har ikke svart. Jeg har ikke tid og ro til å sette meg inn i det før mandag, for jeg har gjester. Så dette får vente. Jeg håper at Eggum og tørre-å-se-kvinnen får klare svar fra andre.

Min andre tanke er: "But what about teh menz??!!!!"  Kan vi ikke få en slutt på dette snart? Vær så snill?

Min tredje tanke er: I 1988, da jeg og andre som var aktive på Støttesenter mot incest gikk ut i mediene med problematikken fra ofrenes side, presterte Arme Wam og Mannsrolleutvalget noen fantastiske eksempler på "But what about teh menz??!!!!" i mediene. Jeg har noen utklipp fra den tiden, og noen svar fra oss i SMI som ikke var interessante nok til å komme på trykk. Jeg skal legge dem ut etterhvert.

Avslutter nå med Mannsrolleutvalgets sluttrapport:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/odn/tmp/2002/0034/ddd/pdfv/154778-nou1991-3.pdf





fredag 17. august 2012

Postkort fra spinneriet


"Spinneri" er vel litt sterkt sagt ... her er nesten alt jeg har spunnet i mitt liv:



Jeg har hatt besøk av en venninne som virkelig mestrer dette håndverket, og hun viste meg hvordan jeg kunne få til det jeg ønsket å lage: effektgarn til friformarbeid.

Og akkurat nå, etter en sosial sommer, er det deilig å velge farger, karde med de gamle, slitne kardene vi fant på stabburet, lage små bluppete nøster av filteulla som jeg har liggende. Og lyslilla tullegarn.

Begynne på bar bakke og lære noe nytt.

Nyte ro og anledning til å la lange tankebaner forme seg i hjernen min.

Og tillate en post-traumatisk reaksjon. Som sitter langt inne. Den skal jeg skrive om senere.

En fin helg ønskes dere alle.

Og min blir fin ... med en undertone av melankoli.