Om å rette ryggen og løfte hodet og ta sin del av plassen

Livet kan være en oppdagelsesreise

der skyld og skam forvandles til et erfaringsbanner

som vi bærer med stolthet

Det skrev jeg i desember. http://ingridvaa.blogspot.no/2012/12/livet-kan.html

Og det var et postkort fra en reise jeg har vært på siden et ubehagelig NAV-møte i november – en reise gjennom PTS og skyld og skam.

I desember skrev jeg også om behov for å rette ryggen og løfte hodet og ta min del av plassen i verden.

For å dekke det behovet har jeg tatt to beslutninger.

En var å slå opp med NAV:

http://ingridvaa.blogspot.no/2013/01/130113-jeg-avslutter-samhandlingen-med.html

Og den andre, som satt mye lenger inne, var å klage på det jeg kaller «uhensiktsmessig atferd».

Den satt langt inne fordi jeg er sosialisert til handlingslammelse: til å reagere mer på snillhet og gode hensikter enn på hva mennesker gjør, noe som skaper gode vekstvilkår for skyld og skam.

NAV-møtet er blitt utsatt, og når det omsider finner sted, vil jeg snakke direkte med de det gjelder, og samtidig legge igjen en skriftlig tilbakemelding. Som også blir lagt ut her i bloggen. Etter møtet.

Jeg lar SIW B. NICOLAISEN, NAV-ansatt, få det siste ordet her: 
http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/nav/arbeidsevne/24831934/

"Jeg føler ofte frustrasjon, men blir værende, fordi jeg virkelig har tro på potensialet i Nav-reformen. Det virker bare som om vi er nødt til å gjøre fryktelig mange feil før vi finner ut av hva som er riktig. I mellomtida vil jeg råde alle til å skrike ut, både de som er fornøyde og de som er mindre fornøyde."

Litt senere: "klage" er blitt endret til "tilbakemelding".