Å skrive om sin lidelse kan være bra. Men bør ikke noen si ifra når det spres feilinformasjon i blogger og kommentarer? http://blogg.tidsskriftet.no/2013/01/et-tastetrykk-unna-medlidenheten/ *
Du er vel klar over at ordet "men" annullerer det som står foran? Kombinasjonen "kan være" og "men" utgjør ikke akkurat noen entusiastisk støtte for mennesker som velger å ta ansvar for livsproblemene sine. Just saying.
Når tar vi ansvar og når sprer vi feilinformasjon? Jeg spurte på Twitter i går og fikk ikke svar:
Hva betrakter du som feilinformasjon?Riktignok var det lørdag kveld, og nå er det søndag, men jeg stiller likevel spørsmålet om igjen her. Med et eksempel:
Jeg nekter å bruke ordene "sykdom" eller "lidelse" i forbindelse med psykiske symptomer, og velger ordet "livsproblemer" i stedet.
Psykiske livsproblemer er ofte symptomer på skader som et sykt samfunn har påført mennesker, for så å benekte skadene, usynliggjøre dem og gjøre dem til skadebærerens private skam. http://ingridvaa.blogspot.no/2011/11/jeg-var-et-offer-og-jeg-er-stolt.html
Derfor mener jeg at ord som sykdom/lidelse/disorder er svekkende. De fritar samfunnet for ansvar, distanserer den enkelte fra sine livsproblemer og gjør vedkommende til objekt for hjelp som i verste fall viderefører samfunnets skader, benektelse, usynliggjøring og skamming.
Jeg ser det slik at ordet "problemer" er styrkende/empowering. Den enkelte eier problemene, og problemer er noe som kan løses - av et selvstyrt individ, gjerne med hjelp av medmennesker som ser problemene, respekterer selvstyringen og kan bidra med nyttig informasjon og støtte når individet har behov for det.
Jeg påstår ikke at dette er sant, jeg hevder at det er mitt syn på psykiske problemer. Et syn jeg ble borderlinet for i 1989, har brukt for å løse problemene mine og har blogget om i to år.
Tor Levin Hofgaard, mener du at jeg sprer feilinformasjon?
Og når jeg først er i gang med å spørre, har jeg heller ikke fått svar på dette:
Hvordan vet du at brukere er nede i skyttergraver?http://ingridvaa.blogspot.no/2013/01/tor-levin-hofgaard-og-brukere-i.html
Det var fint å lese responsen du fikk fra andre psykologer. Det er heldigvis ikke alle psykologer som er autoritetstro:
http://freudfri.blogspot.no/2012/02/link-would-we-have-drugged-up-einstein.html
* Jeg har skrevet litt om tastetrykket til Arvola her:
http://ingridvaa.blogspot.no/2013/02/jakob-arvola-om-depresjonsblogging-i.html
Og jeg skal svare ham skikkelig med tiden. Jeg må bare gå en omvei først. Første stopp var dette:
http://ingridvaa.blogspot.no/2013/02/1-har-du-satt-bjelle-pa-dressren-din.html
Med feilinformasjon sikter jeg overhodet ikke til mennesker som tenker annerledes når det gjelder psykisk helse. Takk å lov at slike mennesker finnes. Jeg har opprettet nettstedet mitt dinpsykologonline.com for å forsøke å bringe flere stemmer inn i psykiatrien. Hvis vi ikke slipper inn kritikk og motforestillinger og nye forslag risikerer vi et låst system som begår maktovergrep. Med feilinformasjon sikter jeg til noen bekymringsverdige anbefalinger som jeg har lest på diskusjonsforumet freak.no når det gjelder hvordan man kan kombinere ulike psykofarmaka med hverandre eller med alkohol og andre rusmidler for å lindre psykiske lidelser, og forslag om å tømme psykiatriske legemidler i do uten noen nedtrappingsprosess. Enkelte slike råd kan være direkte livsfarlige. Når vi finner slik feilinformasjon mener jeg det er viktig og nyttig å legge igjen spor - for eksempel har jeg lagt igjen spor til mine blogginnlegg om skadevirkninger av psykiatriske legemidler med lenke til guide om hvordan man kan trappe ned gradvis og trygt.
SvarSlettMange takk for balansert og klokt svar, Eva! Jeg skal gå inn i bloggen din og gi respons på det siste innlegget ditt etterhvert, når jeg er ferdig med å bakse meg fram til akutte tidsfrister gjennom en heftig forkjølelse. Ikke alltid like gøy å jobbe frilans :)
Slett