Nanoaktivisme og mikroaggresjon

redigert 26.5

Jeg fortalte fastlegen i går at jeg betraktet bloggingen min som nanoaktivisme, og han sa "Men er ikke det noe veldig lite?"

Jo, det er det. Og det er usynlig. Og jeg får noen tilbakemeldinger om at jeg når fram. Noen ganger fra mennesker som skjønner hva jeg skriver om, og det er jo svært hyggelig.

Noen ganger kommer tilbakemeldingene i form av hersketeknikker og psykgjøring fra psykiatere på Twitter og andre tilhengere av vitenskapelig og evidensbasert psykisk helsevern. Som i denne tvitten fra en Meget Vitenskapelig Professor (MVP) til en ung psykiater, med lenke til noe jeg har skrevet: 

you must be pressing some buttons http://t.co/nIFwb1gN6q

Den Meget Vitenskapelige Professoren har blokkert meg for lenge siden, så jeg kan ikke svare ham. Og han kommer kommer likevel med spydige kommentarer om meg bak min rygg, i et offentlig forum, sannsynligvis uten å ha lest det jeg skriver. 

Og jeg tenker at jeg når visst fram her også, på et  vis. Mitt utgangspunkt er at ...

“Det er ikke alt som kan telles som betyr noe, og det er ikke alt som betyr noe som kan telles."  - William Bruce Cameron

Kanskje det er dette som trigger mikroaggresjon hos de Meget Vitenskapelige?  

Mikroaggresjon: Bevisste eller ubevisste nedverdigelser i omgivelsene, små og vanlige, som blir formidlet med ord eller handling og viser fiendtlig, nedsettende eller nedlatende ringeakt for medmennesker man har fordommer mot.

Her er en artikkel om fenomenet fra en akademisk synsvinkel: 

Små bemerkninger med store konsekvenser

AV: ELLEN SANDUM (11.04.2014)

Til tross for formelle rettigheter og likestillingstiltak, fortsetter kvinner i akademia å stange hodet i veggen, mener Randi Gressgård.

I dette intervjuet sier også Randi Gressgård: 

Den som velger å ta opp problemet oppfattes typisk som overfølsom, paranoid eller vanskelig. Det kan utgjøre en ekstrabelastning for dem det gjelder, særlig innenfor akademia, der normer for rasjonalitet står så sentralt.

Dessverre kan også mennesker som trenger hjelp i helsevesenet og hjelpeapparatet bli avfeid som overfølsomme, paranoide og vanskelige når de tar opp helt reelle problemer med mikroaggreasjon, vold og hersketeknikker fra helsepersonell og yrkeshjelpere. 

Og dette synes ikke å være et felt som interesserer Meget Vitenskapelig Forskning. 

Hvorfor ikke?