mandag 13. mars 2017

VERKTØYKASSE FOR RELASJONER


Mennesker skades i relasjoner og heles i relasjoner.

Individer blir skadet når fellesskapets historier invaderer deres historier. "Alt er bra, det er bare dine reaksjoner som er feil" er en invaderende og skadelig historie. En frigjørende historie er: "Når jeg reagerer på noe, er det en grunn til det, det er ikke mine reaksjoner som er feil." 

I mange år har jeg brukt åtte verktøy når jeg trenger å se nærmere på mine relasjoner til andre og finne f ram til min historie. Jeg skal beskrive dem så godt jeg kan, og legger dette ut med et ønske om innspill og tilbakemeldinger og kritikk.

På de to neste sidene er det en tabell med verktøyet, og her er forslag til noen spørsmål:

Hvilket verktøy bruker jeg nå?

Hvilket verktøy trenger jeg?

Har jeg unngått et verktøy i det siste?

Bruker jeg bare ett verktøy?


BLÅS UT HVIS DET TRENGS

"Reager først, kommuniser etterpå" er en regel jeg skulle ønske jeg hadde lært mye tidligere i livet.

Jeg kan spy ut reaksjonene mine først, uten å sensurere. Helst sammen med en jeg stoler på, en som vet at det er en utblåsning. Eller for meg selv - tenke det, si det høyt, skrive det, rope det i skogen.

I en utblåsning kan det dukke opp informasjon som jeg ikke er klar over. Derfor er det også viktig å se på det som ble blåst ut. Kanskje ta det med inn i SETT SPØRSMÅLSTEGN eller FINN KORN AV SANNHET eller FINN ANSVAR.


BESKRIV SITUASJON OG FØLELSER

Det går ikke an å tenke en følelse eller føle en tanke.

Jeg blir flokete i hodet når jeg prøver å fortelle og føle samtidig, eller prøver å beskrive midt i en utblåsning.

Med dette verktøyet forteller jeg bare. Jeg beskriver uten å tolke eller prøve å forstå, og jeg ser på situasjonen og følelsene bare fra min synsvinkel. 



OPPLEV SITUASJON OG FØLELSER

Noen ganger, når jeg har kontakt med følelsene i nærvær av andre, prøver de å flytte meg inn i ""beskriv situasjon og følelser".  

Da har jeg ofte reagert med dissosiering eller forvirring eller skam over at jeg er feil, gjør feil, reagerer feil.

Og da er det frigjørende å vite at det som skjer, er at den som lytter, avviser følelsene mine. Og at den avvisningen er vedkommendes ansvar, ikke mitt.  

Noen ganger sitter jeg fast i en følelsesmyr, og  omgivelsene er drittlei. Hvis jeg får signaler om det, bruker jeg SETT SPØRSMÅLSTEGN



SETT SPØRSMÅLSTEGN VED SITUASJONEN

Her kan jeg ta noen skritt tilbake og se på situasjonen med et utenfrablikk.  

Hva har andre gjort, hva har jeg gjort?

Tanker skaper følelser. Har jeg så sterke og vonde følelser at jeg stenger av for informasjon?

Hvilke tanker er det, i så fall, som skaper denne vonde følelsen?

Hvem har gitt meg disse tankene?

Vil jeg beholde disse tankene?

"FINN KORN AV SANNHET" og "FINN ANSVAR" hører egentlig inn her, men jeg har skilt dem ut som separate verktøy.








FINN KORN AV SANNHET I REAKSJONER

Det er alltid et korn av sannhet i sterke reaksjoner.

Jeg vokste opp med knekte antenner, og et viktig ledd i frigjøringen min er å reparere antennene – bekrefte intuisjonen.

Det gjør jeg blant annet ved å lete etter den utløsende faktoren i nåtiden når jeg reagerer sterkt på noe – og det skjer når småting som skjer treffer verkende sår eller tynn hud som har vokst over store skader.

I terapi og i andre relasjoner er slike sterke reaksjoner blitt avvist som "overreaksjoner".

Jeg kaller dem "dobbeltreaksjoner": Jeg reagerer på noe her og nå, noe som kan være en bagatell, og den reaksjonen blir forsterket av hendelser i fortiden.

Også når kornet av sannhet er like bagatellmessig som et sandkorn på en badestrand, blir antennene mine litt sterkere når jeg kan holde opp dette kornet og si "Ja, dette utløste reaksjonen."

Jeg kan trenge hjelp til å finne kornet, og jeg kan hjelpe andre med å finne korn.

Jeg tar med et eksempel nederst i dokumentet.





FINN ANSVAR: HVEM EIER HVA?

Jeg eier det jeg gjør, det er en del av meg, slik armene og beina og resten av kroppen er en del av meg. Jeg eier det jeg gjør og det jeg tenker og det jeg tror på. Det har jeg ansvar for.

Mennesker som skader og krenker meg i nåtiden, eier det de gjør, også når skadene og krenkelsene ikke er ment sånn, også når de bare er bagateller – et sandkorn på en strand.

Jeg eier et valg: "Skal jeg ta opp skaden/sandkornet med den det gjelder?"  Ofte er svaret nei, noen ganger er det ja – når jeg trenger å sjekke om personen er tillit-verdig, for eksempel, eller jeg er i ferd med å miste viktige deler av meg selv i en relasjon. 

De som skadet meg da jeg var hjelpeløs ... de eier det de gjorde.

Barn som blir skadet, har ikke ansvar for at de ble skadet, og de eier likevel skadene, så urettferdig er verden. Det er barna som bærer skadene med seg.    

Voksne eier det de gjør, også når de gjør det på grunn av skader i fortiden. Bortforklaringer og unnskyldninger er vanlige, men de erstatter ikke den respekten og selvrespekten som følger med eierskap for egne handlinger.

Da jeg begynte å bruke denne verktøykassa, erfarte jeg hvor frigjørende det er å kunne si "Jeg gjorde dette, og det var feil".

Herlig å kunne ta noe ut av barndommens klamme tåke av skyld og skam, vaske vekk gørra og holde det opp mot lyset, se hvor lite og ufarlig det ofte er i forhold til Skammen og si "Der er du, ja. Deg har jeg lært noe av. Ha det!"


SI HVA JEG ØNSKER OG TRENGER

Dette har vært skremmende, noen ganger helt umulig, og det er fremdeles vanskelig. Jeg måtte kople ut kontakten med egne behov for å overleve, og bare det å tenke på egne behov vekket dødsangst.
   
SE FRAMOVER: HVA ER VEIEN VIDERE?

Hvor er jeg i livet mitt?
Hvor vil jeg? 
Hvordan vil jeg ha det i framtiden? Med meg selv? I kontakt med omgivelsene? 








EKSEMPEL PÅ LETING ETTER KORN AV SANNHET:

Da jeg vikarierte på SMI i 1988, ba en kvinne ba om å få snakke med meg, og hun fortalte at hun hadde følt seg krenket og invadert sist vi hadde kontakt. "Jeg følte at du tok plassen min". Jeg måtte tenke meg grundig om, for jeg hadde ikke opplevd noe ubehagelig, men kom fram til at jeg hadde blitt for ivrig i samtalen vår - jeg hadde kommet med forslag om hva hun kunne gjøre uten at hun hadde bedt om det - det hun ville, var bare å fortelle hvordan hun hadde det.

Hennes konfrontasjon og min respons skapte en vinn-vinn situasjon: Hun fikk bekreftet intuisjonen, det sansene fortalte henne, og jeg fikk en erfaring som jeg kunne ta med meg videre ... at det jeg trodde var et forsiktig innspill, ble opplevd som invaderende.

Jeg fortalte en psykiater om dette, for å forklare hva jeg mente med "korn av sannhet", og han svarte at jeg hadde reagert feil: "Du lot henne ta kontrollen."



lørdag 21. mai 2016

"Enten blir du bedre eller ikke ..."

fredag 16. oktober 2015

opprop: NEI TIL PAKKEFORLØP I PSYKISK HELSEVERN


Til: Bent Høie, Erna Solberg, Høyre, HOD, Regjeringen

Høyre og resten av regjeringen vil innføre pakkeforløp i psykisk helsevern (1). Det vises til pakkeforløpene for kreft og til de danske såkalte psykiatripakkene. Psykiatripakkene i Danmark tar utgangspunkt i diagnoser og har fastsatte, timeangitte komponenter (2). Hvert pakkeforløp har max timeantall. Samlet tidsforbruk for PTSD, ekskl. krigsveteraner og traumatiserte flyktninger , er f.eks 29 timer, med 15 timer psykoterapi . (Hvor mange opplever at det er nok?) «Brukermedvirkningen» i pakkeforløpene er etter alt å dømme begrenset til små finjusteringer innad i pakken. Det er aldri gjort noen skikkelig evaluering av psykiatripakkene i Danmark.

«Vi vet dette vil virke, fordi vi har allerede startet med det samme innen kreftomsorgen,» skriver Erna Solberg på sin blogg (3). Det er et meningsløst argument.




Les mer her ,,,


http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=5716




onsdag 5. august 2015

tirsdag 21. juli 2015

NAV-surrealisme




Jeg vil ikke vite hvordan man pleier å gjøre det. 

Jeg vil vite hva rettighetene mine er.

Jeg har vært langtidssykmeldt i NAV på grunn av utslitthet: en kombinasjon av traumeoppvekst, stort arbeidspress og langvarig omsorgsansvar for mine foreldre og svigerforeldre. Jeg holdt det gående til alle fire var døde, så greide jeg ikke å jobbe.

De første par årene i NAV gikk nokså greit – jeg dissosierte, slik jeg hadde lært som barn for å overleve, og diltet hodeløst med i NAV-opplegget. Helt til det ikke gikk lenger, fordi jeg var nødt til å merke NAVs  stadige små stikk av ydmykelse og usynliggjøring.

Jeg hadde ...

Behov for å rette ryggen og løfte hodet og ta min del av plassen i verden.
Ikke mer plass enn andre, ikke mindre plass enn andre.
Like mye plass som andre har rett til.
Jeg har behov for å merke når andre tar plassen min
og hindrer meg i å rette ryggen og løfte hodet.

Mer her:
http://ingridvaa.blogspot.no/2012/12/jeg-vil-ikke-slass.html

Det viste seg å være umulig å rette ryggen i min kontakt med NAV,






22.07.15


Serviceklage på administrativ inkompetanse ved NAV Tinn og NAV Forvaltning Telemark


“En skrekkvisjon er at NAV skal utvikle seg slik
at det verken får sosialkontorenes evne til å gi individuell hjelp,
eller trygdeetatens administrative skikkelighet.” [i]


Det har vært en del retraumatisering i min kontakt med NAV; likevel ber jeg ikke om erstatning, ikke engang om en beklagelse. Problemene som oppsto skyldtes stort sett inkompetanse og uklarhet, og nå ønsker jeg bare svar på en del spørsmål.  

Her er kortversjonen:

1) I 2012 ble jeg nektet å lese en legerapport som en saksbehandler i NAV Tinn holdt i hånden og siterte fra i et møte der hun fortalte meg at AAP skulle avsluttes. Er dette korrekt håndtering av innsynsretten?

2) I 2013 nektet NAV Tinn å snakke med meg og oppfordret meg til å sende en klage i stedet. Klagen ble ikke sendt videre til NAV Forvaltning Telemark, og NAV Tinn svarte ikke da jeg spurte etter klagen i 2015. Hva skjedde med den klagen? Hvorfor svarte ikke NAV Tinn?

3) I 2015 sendte NAV Forvaltning Telemark et underlig "korrigert vedtak» som et slags svar på halvparten av den klagen som forsvant i NAV Tinn i 2013. Hvorfor svarte NAV Forvaltning på litt av en klage som den ikke har fått?

4) I 2013 fikk jeg et ukorrekt og meningsløst vedtak fra NAV Forvaltning Telemark. Hvorfor skrev NAV at jeg var "tilbake i en 100 % stilling" da jeg valgte å fjerne meg fra NAV fordi "selve NAV-systemet tærer på kreftene mine»?




Det er viktig å rette søkelys på administrativ inkompetanse i NAV, derfor er denne klagen publisert i bloggen min. [ii] Det blir også et eventuelt svar fra NAV.





1) SPØRSMÅL OM INNSYNSRETT

Hvilke rettigheter har jeg når det gjelder innsyn i uttalelser fra rådgivende lege?

17.10.12 la saksbehandler og jeg opp en ny aktivitetsplan, og noen uker senere ble jeg innkalt til et møte der jeg helt uventet fikk beskjed om at AAP skulle avsluttes etter anbefaling fra en rådgivende lege. 

Saksbehandleren begynte å si litt om det som sto i legerapporten og nektet å gi meg arket slik at jeg selv kunne lese innholdet.

Jeg ble sint, og saksbehandler, som ikke er stø i norsk, hentet teamlederen sin. Så rakte saksbehandler og teamleder legeuttalelsen fram og tilbake mellom seg, mens de fortalte meg litt om det som sto der og gjentatte ganger forsikret at nei, jeg kunne ikke lese denne uttalelsen selv fordi den var «en intern rapport».

I mitt nærvær ble et viktig beslutningsgrunnlag hemmeligholdt mellom fire saksbehandlerhender, og jeg kom i en underlegen situasjon som gjorde det svært vanskelig å tale min egen sak. Var dette korrekt håndtering av innsynsretten?

Svaret fra lederen av NAV Tinn er en studie i tåkeprat og ansvarsfraskrivelse:






I svaret viser lederen til to brev fra meg:


«Tilbakemelding på uhensiktsmessig atferd» (vedlegg 3) var ment som en uformell tilbakemelding til saksbehandler og teamleder. Jeg hadde tenkt at dette var noe vi bare kunne snakke om i vårt siste møte, men man valgte å behandle det som en serviceklage uten å spørre meg. Der skrev jeg bl.a.:  

I forrige møte siterte dere biter av en intern legerapport, samtidig som dere nektet meg å se arket og lese innholdet selv. Jeg fikk en heftig posttraumatisk stressreaksjon – og understreket den gangen at jeg var sint på systemet, ikke på dere. Men det viste seg at dere var problemet.

Et raskt internett-søk avslørte at jeg vitterlig har innsynsrett til interne NAV-dokumenter, og det er nokså surrealistisk at to saksbehandlere i NAV var uvitende om en rettighet som har vært «fast praksis» i Norge i 32 år:


 «Etter Trygderettens kjennelse av 23.01.80, se nedenfor, er det fast praksis for at brukerne får innsyn i uttalelser fra rådgivende lege. Dette gjelder også henvendelsen til rådgivende lege. Bakgrunnen er at parten skal sikres mulighet til å kontrollere NAV sin faktiske og rettslige fremstilling av saken til rådgivende lege og at rådgivende lege gir tilbakemelding på de spørsmål eller problemstillinger som fremgår.»

Et spørsmål til lederen: Er uvitenhet om innsynsretten normen på det lokale NAV-kontoret?

Informasjon om «vår rutine» og «vår praksis» er ikke informasjon om min reelle innsynsrett, og i sitt svar ignorerer lederen dette:

I forrige møte siterte dere biter av en intern legerapport, samtidig som dere nektet meg å se arket og lese innholdet selv.

Lederen tar ikke ansvar for at to av hennes underordnede var overbevist om at jeg ikke hadde rett til å lese en uttalelse fra rådgivende lege i et møte der de formidlet legens konklusjon.

Jeg har mange spørsmål om innsynsretten min:

Har jeg rett til å lese en legerapport i et møte der rapporten blir lagt til grunn for at AAP skal avsluttes?

Hvorfor ble ikke legerapporten sendt til meg sammen med møteinnkallingen, slik at jeg kunne lese den og eventuelt stille spørsmål og si fra om feil? For å si det på en annen måte: Har jeg rett til å be rådgivende lege om «tilbakemeldinger på de spørsmål eller problemstillinger som fremgår» FØR et møte der det blir avgjort om AAP skal avsluttes?

Hvordan kan jeg «kontrollere NAV sin faktiske og rettslige framstilling av saken til rådgivende lege» når «saken er forelagt muntlig» av en saksbehandler som ikke er stø i norsk?

Hvis jeg har misforstått Trygderettens kjennelse av 23.01.80, og det viser seg at jeg ikke hadde rett til å lese denne legerapporten … hvorfor viftet to saksbehandlere med den i et møte med meg?

Er det tvil om hvorvidt legerapporten tilhører min saksmappe?

Hadde jeg ikke rett til å lese rapporten i møtet, men rett til å «få tid til å lese» den etter at møtet var avsluttet og vi hadde nådd fram til en konklusjon? I så fall, hvor snart etter møtet? Straks? En dag? En uke? En måned?

Hadde jeg egentlig ikke rett til å få tilsendt en kopi av rapporten i posten etter møtet der jeg ble nektet å lese den?

Hadde det lokale NAV-kontoret rett til å forlange at jeg reiser 3 mil for å få «tid til å lese» saksdokumenter og «eventuelt ta kopier» der?

Hadde jeg rett til å få tilsendt kopi av hele NAV-mappa mi i posten?
Jeg trodde at dette var en klar rettighet. For noen år siden fikk jeg en mappe fra helsevesenet tilsendt på denne måten, riktignok etter noen purringer og en trussel om å be Pasientombudet om hjelp.

I mitt siste møte med NAV ba jeg om å få kopi av NAV-mappa mi. Det muntlige svaret var: «Vi pleier ikke å gjøre det sånn.» Og lederen skrev noe liknende om legerapporten i «Svar på serviceklage».

Jeg vil ikke vite hvordan man pleier å gjøre det, jeg vil vite hva rettighetene mine er.




Hvilke rutiner har NAV når det gjelder å ta ansvar for egne feil? Fins det noen klare retningslinjer? Det spørsmålet stilte jeg i vedlegg 3, og det er enda mer relevant nå.

I «Svar på serviceklage» beklager lederen noe to medarbeidere ikke har gjort, samtidig som hun «beklager at du har opplevd» – en formulering som gjenspeiler samfunnets giftige signaler om at ‘alt er bra, det er bare dine reaksjoner som er feil’. [iii]

I det korrigerte vedtaket jeg ser nærmere på i punkt 3 i denne klagen, beklager NAV Forvaltning Telemark på vegne av NAV Tinn.

Er indirekte liksom-beklagelser vanlig praksis i NAV?




2) FORSVUNNET KLAGE OG MANGLENDE SVAR FRA NAV TINN:

I juni 2015 sendte jeg en epost til NAV Tinn, der jeg spurte hvor det var blitt av en klage som NAV Tinn oppfordret meg til å sende i 2013. Det er en lenke til den gamle klagen i fotnote [iv].





Hva skjedde med klagen jeg sendte i 2013? Har NAV Tinn spekulert i at jeg var så retraumatisert og full av post-traumatiske stressreaksjoner at jeg ikke ville etterlyse klagen?

Hvorfor svarte ikke NAV Tinn på denne eposten? 





3) MENINGSLØST VEDTAK FRA NAV FORVALTNING TELEMARK I 2015:


Jeg fikk et underlig ”korrigert vedtak” fra NAV forvaltning 11 dager etter at jeg spurte NAV Tinn hva som hadde skjedd med 2013-klagen.







Hvorfor svarte NAV Forvaltning Telemark på en klage som den ikke har mottatt, og på bare på ett punkt i denne klagen, ikke på punktet om brudd på forvaltningsloven?




4) MENINGSLØST VEDTAK FRA NAV FORVALTNING TELEMARK I 2013:


I 2013 fikk NAV Forvaltning Telemark «opplysninger om» at jeg «er tilbake i en 100 % stilling». Hvordan fikk Forvaltning opplysninger om dette?




Påstanden er både ukorrekt og meningsløs.

Jeg jobber frilans, så «en 100 % stilling» fins ikke i min yrkesgruppe, og jeg begynte ikke å jobbe for fullt igjen, jeg valgte å avslutte AAP og leve på sparepenger og ektefellens pensjon fordi jeg ikke ville sløse bort mer tid og krefter på kontakt med NAV.

I «Jeg avslutter ‘samhandlingen’ med NAV», 13.01.13, (Vedlegg 2) skrev jeg:

I stedet for å konsentrere meg om å bli fullt arbeidsfør igjen, har jeg vært nødt til å bruke tid og omtanke på virtuelle gnagsår som NAV har påført meg. Selve NAV-systemet tærer på kreftene mine, så jeg har tatt et valg: Jeg fjerner meg fra NAV, selv om det betyr at jeg får dårligere råd. Og jeg er svært glad og lettet over at jeg har økonomisk frihet til å ta et slikt valg.

Jeg har møte med saksbehandler i morgen. Da skal jeg gi beskjed om at jeg avslutter «samhandlingen», og jeg skal legge igjen dette arket. Jeg har lært at det er lurt å formidle viktige avgjørelser skriftlig i helsesystemet. Og, klok av dyrekjøpt erfaring, skal jeg be om å få utskrift av alle notater om meg.

Så vil jeg legge hele NAV til side så mye som mulig mens jeg konsentrerer meg om å fortsette med å bedre arbeidskapasiteten.

Lederen for NAV Tinn beskrev dette brevet som en «navngitt serviceklage» i «Svar på serviceklage», 31.01.13. Og jeg ber om svar på disse spørsmålene:

Hvordan kunne en navngitt serviceklage, der jeg skrev at jeg fjerner meg fra NAV «selv om det betyr at jeg får dårligere råd», bli til et vedtak om at jeg er «tilbake i en 100 % stilling»?

Hvorfor ble dette i 2015 «korrigert» i et nytt vedtak der det står at «NAV stanser vedtaket på arbeidsavklaringspenger fra 01.02.13, da du er klar til å begynne å jobbe igjen»?

Hvorfor ignorerte NAV i begge disse vedtakene det jeg skrev om at «Selve NAV-systemet tærer på kreftene mine, så jeg har tatt et valg: Jeg fjerner meg fra NAV, selv om det betyr at jeg får dårligere råd»?

I innledningen til 2013-klagen som ikke kom fram til NAV Forvaltning Telemark, skrev jeg:

Mitt problem med NAV kan sammenfattes i ett ord: Retraumatisering. Essensen i et traume er ekstrem avmakt og isolasjon, og jeg har valgt å greie meg uten AAP fordi det koster for mye tid og krefter å stadig bli satt i avmakt av NAV.

Kan jeg få et korrigert vedtak der det står at NAV stanset vedtaket på arbeidsavklaringspenger fra 01.02.13 «"etter at du ga avkall på AAP fordi du mente at videre kontakt med NAV var retraumatiserende, og det kostet for mye tid og krefter å stadig bli satt i avmakt av NAV»?

Jeg ber om denne endringen fordi ledelsen i NAV stadig hevder at folk stort sett får god hjelp. Jeg vil inn i statistikken over mennesker som NAV har skapt problemer for.
  
Jeg avsluttet vedlegg 2 slik:

Og når tiden er inne, en gang i framtiden, skal jeg skrive en rapport om mine erfaringer med NAVs tilbud og saksbehandling. Det blir ikke en klage, bare en vurdering av hva som var bra og hva som bidro til å komplisere livet mitt. 

Rapporten blir lagt ut, anonymisert, i bloggen min, og jeg skal tilby den til relevante instanser. Ikke ennå. Etter hvert, når ubehagelige opplevelser og virtuelle gnagsår er omdannet til erfaringer.
 


Foreløpig har jeg stoff til fire rapporter:

 Dysfunksjonell NAV-atferd: Atferd kan bli dysfunksjonell når mennesker overser, feiltolker eller glemmer informasjon som ikke stemmer med fastlåste og/eller urealistiske forestillinger. Dette gjelder både for mennesker som hjelper andre og for mennesker som trenger hjelp.
Ikke-unnskyld og ikke-svar: En sammenlikning av «Svar på serviceklage», «Jeg avslutter ‘samhandlingen’ med NAV» og «Tilbakemelding på uhensiktsmessig atferd»
Andring, avmektigelse og tinggjøring: atferd som påfører barn traumer sammenliknet med retraumatiserende atferd hos NAV-ansatte.
Legevurdering uten traumekunnskap: en gjennomgang av legerapporten og min skriftlige «NAV-oppdatering»[v], som var en framdriftsrapport og et forslag til ny aktivitetsplan.
 Er NAV interessert i en kopi etter hvert som rapportene blir ferdige?




Vennlig hilsen


Ingrid  Vaalund




Merknad 16.08.15: 
NAV har gitt meg mye stoff til en rapport jeg jobber med, 
om dysfunksjonell NAV-atferd.
Jeg hadde foretrukket å få svar på spørsmålene mine.

Tillegg til klagen i NAV-surrealisme, del 1: 


5: KLAGE PÅ UVITENHET OM INNSYNRETT VED NAV TINN

Jeg har fått et surrealistisk brev fra lederen av NAV Tinn, datert 27.07.15, uten referanser, der hun hevder at hun svarte på punkt 1 i klagen min den 31.01.13.

Jeg stilte spørsmålene i punkt 1 på grunn av uklarheter i det lederen skrev 31.01.13, og jeg betrakter ikke en gjentakelse av de samme gamle uklarhetene som svar.



Her er svaret fra lederen i NAV Tinn: 


I sitt svar ignorerer lederen alle spørsmålene i punkt 1 i klagen. Jeg trenger fremdeles svar på spørsmålene om innsynsrett, og jeg håper at noen andre kan svare hvis NAV Tinn ikke er i stand til det. Bakgrunnen for spørsmålene står i pkt 1 i klagen, og jeg kopierer inn spørsmålene her, for enkelhets skyld.
Hvilke rettigheter har jeg når det gjelder innsyn i uttalelser fra rådgivende lege?
Har jeg rett til å lese en legerapport i et møte der rapporten blir lagt til grunn for at AAP skal avsluttes?
Hvorfor ble ikke legerapporten sendt til meg sammen med møteinnkallingen, slik at jeg kunne lese den og eventuelt stille spørsmål og si fra om feil? For å si det på en annen måte: Har jeg rett til å be rådgivende lege om «tilbakemeldinger på de spørsmål eller problemstillinger som fremgår» FØR et møte der det blir avgjort om AAP skal avsluttes? 
Hvordan kan jeg «kontrollere NAV sin faktiske og rettslige framstilling av saken til rådgivende lege» når «saken er forelagt muntlig» av en saksbehandler som ikke er stø i norsk?
Hvis jeg har misforstått Trygderettens kjennelse av 23.01.80, og det viser seg at jeg ikke hadde rett til å lese denne legerapporten … hvorfor viftet to saksbehandlere med den i et møte med meg?
Er det tvil om hvorvidt legerapporten tilhører min saksmappe?
Hadde jeg ikke rett til å lese rapporten i møtet, men rett til å «få tid til å lese» den etter at møtet var avsluttet og vi hadde nådd fram til en konklusjon? I så fall, hvor snart etter møtet? Straks? En dag? En uke? En måned?
Hadde jeg egentlig ikke rett til å få tilsendt en kopi av rapporten i posten etter møtet der jeg ble nektet å lese den?
Hadde det lokale NAV-kontoret rett til å forlange at jeg reiser 3 mil for å få «tid til å lese» saksdokumenter og «eventuelt ta kopier» der?
Hadde jeg rett til å få tilsendt kopi av hele NAV-mappa mi i posten?


6: KLAGE PÅ ANSVARSFRASKRIVELSE I NAV TINN OG NAV FORVALTNING
I den opprinnelige klagen skrev jeg at jeg ikke ber om en beklagelse, bare om svar på spørsmålene mine. Men jeg stusser over hva NAV finner det for godt å beklage, og jeg har noen spørsmål om det.

I sitt svar på punkt 2 beklager lederen for NAV Tinn bare at «vi» ikke har funnet svar på hva som skjedde med en klage på brudd på forvaltningsloven. NAV Tinn fikk den både som brev og epostvedlegg i 2013, og den kom aldri fram til NAV Forvaltning Telemark. 

Hvorfor beklaget ikke lederen at klagen ikke ble videresendt til NAV Forvaltning? Er ikke det en nokså alvorlig forglemmelse?

Hvorfor svarte ikke lederen på spørsmålet om hvorfor jeg ikke fikk svar på min første etterlysning av klagen?

Jeg avslutter med et klipp fra punkt 1:

HVILKE RUTINER HAR NAV NÅR DET GJELDER Å TA ANSVAR FOR EGNE FEIL? FINS DET NOEN KLARE RETNINGSLINJER?

Det spørsmålet stilte jeg i 2013 (vedlegg 3), og det er enda mer relevant nå.

I «Svar på serviceklage» beklager lederen noe to medarbeidere ikke har gjort, samtidig som hun «beklager at du har opplevd» – en formulering som gjenspeiler samfunnets giftige signaler om at ‘alt er bra, det er bare dine reaksjoner som er feil’.

I det korrigerte vedtaket jeg ser nærmere på i punkt 3 i denne klagen, beklager NAV Forvaltning Telemark på vegne av NAV Tinn.

Er indirekte liksom-beklagelser vanlig praksis i NAV?

  
Jeg gjør oppmerksom på at dette tillegget er publisert i bloggen min, og at eventuelle svar også blir publisert der: http://ingridvaa.blogspot.no/2015/07/nav-surrealisme-del-2.html

Vennlig hilsen



Ingrid Vaalund






11.08.15: Fra NAV Forvaltning Telemark








Mottatt 15.08.15: